Ikke polsk nok?

Ikke polsk nok?

I det som nå føles som en annen æra i Europa, for ti år siden, bestemte Polen og daværende statsminister Donald Tusk seg for å bygge et spektakulært museum over andre verdenskrig i Gdansk. Et prosjekt i sann europeisk ånd, med vekt på stormaktenes veivalg på den ene siden og vanlige folk fra mange lands skjebner på den andre. Altså et ønske om å nå utover det polske og å fremstille andre verdenskrig i stort perspektiv. Det har manglet, ikke bare i Polen – men i hele Europa. Gjennom dette museet skulle krigshistorien fortelles med perspektiv både fra øst og vest.

Verdenskrigsmuseet har fra starten av vært ledet av historikeren Pawel Machcewicz. Med seg i styret har han blant annet de internasjonalt kjente kollegene Timothy Snyder og Norman Davies, skriver Neue Zürcher Zeitung i artikkelen Verdenskrigsmuseet i Gdansk: Polens regjering vil ha en annen historieskriving

Ånden i prosjektet var den samme som for det flotte jødiske museet i Warszawa: et ønske om å være folkeopplysende, tilgjengelig, etterrettelig, nøkternt. Dette museet har da også gitt Polen mye internasjonal anerkjennelse.

Stengt etter en dags åpning

Ikke lenge etter nyttår sto krigsmuseet i Gdansk ferdig, og portene ble først åpnet for en gruppe inviterte historikere og journalister. Men etter denne ene dagen fikk museet et rettspålegg om å stenge. De nasjonalkonservative i PiS vil nemlig ikke ha et europeisk museum, men et som skal styrke den nasjonale identiteten. De ønsker også å slå dette museet sammen med et planlagt minnested på Westerplatte.

Regjeringen med kulturminister Piotr Glinski i spissen vant frem i retten: De kan gjøre hva de vil med museet. Machcewicz ble sagt opp, en ny direktør ansatt. Museet er nå åpent, med den opprinnelige utstillingen.

Men Glinski har ifølge Die Welt blant annet kritisert museet for å være et antikrigsmuseum i stedet for et krigsmuseum der polsk motstand og polske helter æres, så vi får se hvilke endringer som kommer. Machcewicz har sagt at utstillingen ikke kan endres vilkårlig fordi den er beskyttet av opphavsrett. Her kan det altså komme nye rettsrunder i fremtiden.

Historiefortellingen skal være patriotisk

Antagelig virker det ekstra provoserende at museet i Gdansk har inkludert begivenheter polakkene selv ikke kommer så godt ut av: pogromen i Jedwabne og hvordan tyskerne ble fordrevet. Regjeringen vil ha enkel og patriotisk historiefortelling, med vekt på martyrer, helter og ofre, slik de fleste polakker egentlig har vært alt for vant til alt for lenge. Å erkjenne at det også finnes enkelte forrædere, overløpere og forbrytere blant ens egne sitter langt inne.

Jeg skal ikke bruke mye tid på å argumentere mot regjeringens historiesyn, dette tror jeg de fleste skjønner. Men noe av det sørgeligste er egentlig at polakkene jo har en krigshistorie full av heroiske frihetskamper og ekte helter, de trenger slett ikke mytebygging for å ha noe å være stolte av (her er for eksempel ungarerne dårligere stilt). Og en nøktern og korrekt fremstilling finner ikke bare frem til svarte får, men øker også heltenes troverdighet.

 

Slik så Gdansk ut etter krigen. Bildet er fra museets nettside.

En annen fersk hendelse understreker hvordan den polske regjeringen bruker historien: De har offentliggjorde de nesten 10 000 navn på tyskere som jobbet i Auschwitz.  Databasen er tilgjengelig på fem språk, og det uttalte formålet er at folk i andre land skal slutte å kalle nazistenes konsentrasjonsleirer for «polske konsentrasjonsleirer».

Å bruke feil betegnelse kan gi inntil tre års fengsel.

Også jeg skjønner at det er irriterende og kanskje til og med sårende at nazistenes leirer kalles polske konsentrasjonsleirer (det mest kjente eksempelet er Obama). Og jeg kan like godt tilstå: jeg har selv fått påpakning fra offisielt hold fordi jeg skrev om konsentrasjonsleirer på polsk jord. Naziokkupert jord var nemlig ikke polsk jord, fikk jeg forklart. Siden har jeg av høflighetshensyn unnlatt å formulere meg sånn, selv om jeg ikke egentlig skjønner dette.

Uansett: ved at regjeringen er så opptatt av å jakte på feil formuleringer at de til og med innfører straff (som jo ikke kan brukes i utlandet, der tabbene gjøres), skapes et bilde internt i Polen av at dette er et enormt problem, at utlendinger ikke aner noe om krigen og dessuten har null respekt for hva polakkene måtte gjennomgå. Med andre ord blir de igjen martyrer og ofre for en ytre fiende.