Advarsel lavspenning: Angela Merkel og valgkampen

Advarsel lavspenning: Angela Merkel og valgkampen

Hva i all verden er «asymmetrisk demobilisering»? Og er det sant at det er slik Merkel driver valgkamp?

En Mona Lisa-aktig smilende kansler og mottoet «Für ein Deutschland, in dem wir gut und gerne leben» er motivet på CDUs vesentligste valgplakat. Altså: «For et Tyskland der vi godt og gjerne lever» – i sosiale medier forkortet #fedidwgugl (!), til almen forlystelse ble hashtaggen tatt i bruk for noen uker siden. For hvordan uttaler man noe sånt? Her kan du se og høre CDUs generalsekretær Peter Tauber forklare.

Men sånne små knuter på kommunikasjonstråden spiller knapt noen rolle for Merkel og CDU. Der det mest påfallende i kampanjen for fire år siden var bruken av hendene hennes holdt i den verdensberømte diamantformen, «Die Raute» eller «Maktens rute» som det kalles her – er det nå at det tyske flagget er sterkt til stede.

Plakatene er forlengst ute langs veiene og Merkel er i gang med sine 54 valgkampopptredener i byer over hele landet. Torsdag ble hun pepet på og skreket til av ytre høyre (Pegida/AfD) under et valgmøte i landsbyen Annaberg-Buchholz i Erzgebirge i Sachsen – ellers går det hele sin nokså fredelige gang.

Ikke et vondt ord

Slik en kommentator i FAZ gjengir det, reiser hun rundt og takker sitt folk for innsatsen, for flyktninghjelpen, for støtten, for å holde hjulene i gang. Ikke et vondt ord om hovedmotstander Martin Schulz er kommet over hennes lepper siden sosialdemokraten kom på banen i vinter. Her er ingen konfrontasjoner, ingen provokasjoner. Målet er å vise hvor bra det står til i landet og at fire nye år med henne vil fortsette på samme vis. Man vet hva man har, er budskapet.

Den alvorligste beskyldningen mot Merkels måte å drive politikk på, er at hun gjennom å unngå debatt og konfrontasjon og fremstille seg selv som en slags «alternativløs» fornuftens røst, bidrar til å minske interessen for politikk. Hun dekker over politiske motsetninger og svekker i det lange løp demokratiet.

Konkret dukker slike anklager gjerne opp ved at hun beskyldes for en taktikk som kalles «asymmetrisk demobilisering». Dette er fine ord for noe ganske enkelt: nemlig at fordi hun ikke provoserer motstanderne, bryr ikke andre partiers velgere seg om å stemme mot henne. Konsekvensen av lite provokasjon er lavere valgdeltagelse. Hun vinner altså på manglende engasjement.

– Et angrep på demokratiet

Martin Schulz anklaget Merkel for denne strategien i en tale tidligere i sommer: – Når et partis hovedkvarter og en regjeringssentral systematisk senker valgdeltagelsen med forsett, som valgtaktisk manøver, da kaller man det i berlinkretser kanskje asymmetrisk demobilisering. Jeg kaller det et angrep på demokratiet.

Etterpå tok Tagesschau en såkalt faktasjekk: Er det sant at CDU bruker denne strategien? I tilfelle er den ikke særlig vellykket, ble konklusjonen. Valgdeltagelsen steg ved forrige valg – og flyktningkrisen bidro til en repolitisering av samfunnet. Valgdeltagelsen har også økt i de siste to års delstatsvalg. Dessuten tjener også CDU på at sofavelgerne mobiliseres.

Den alternativløse

Angela Merkel har sagt ja til å stille opp i en eneste debatt direkte mot Martin Schulz, nemlig den såkalte kanslerduellen 3. september. I tillegg møtes alle partilederne i partier som nå sitter i Forbundsdagen til en debatt 21. september.

To debatter, altså. I resten av valgkampen vil vi få se den samme Merkel som til nå, rolig, harmoniserende, positiv. Innhold vagt og generelt, formen skapt for å berolige. Jeg tilhører dem som tenker at denne «alternativløse» ikke-konfronterende politikken ikke er så sunn for demokratiet i det lange løp, men heller virker passiviserende. Merkel ordner opp, folket kan slappe av.

Men det er likevel urimelig å kritisere CDU/Merkel for å velge en strategi som faktisk virker. Kansleren har en helt utrolig sterk posisjon i Tyskland. Hvem ville ikke utnyttet det maksimalt?

CDU leder med 14-15 prosentpoeng på målingene nå. Men Merkel står likevel neppe så sterkt som ved forrige valg. Flyktningkrisen rokket ved den fundamentale tilliten, og mange konservative velgere stemmer Merkel på tross av at de ikke er enige i veien hun valgte. Akkurat nå føles ikke dette temaet akutt, men det kan selvsagt endre seg. At Martin Schulz lå jevnt med Merkel i noen målinger i vinter viser også at det er stort rom for flyt og endringer  – ifølge Cicero er det fortsatt 40 prosent av velgerne som ikke har bestemt seg. Slaget er altså bare nesten avgjort. Selv om det er usannsynlig at den erfarne Merkel skal gjøre en tabbe har sånt skjedd før.

Houdini-valgkampen

Men hvordan kan Schulz få lokket til seg velgerne som er i flyt?

Faktisk er det en nesten umulig oppgave. Han er tvunget til å drive en Houdini-valgkamp (skrev Cicero), bundet på hender og føtter. Han kan ikke kritisere Angela Merkel, nettopp fordi hun selv knapt sier noe negativt og ikke kritiserer motstandere, har kritikk av henne lett for å slå tilbake og ha motsatt effekt. Han kan heller ikke kritisere regjeringen, der sitter jo hans eget parti og har medansvar.

Min favorittegner Haiko Sakurai tar igjen stemningen på kornet. Merkel har slått rot på en plass nær sentrum og absorberer all motstand. Vanskeligheter og kritikk preller av. Tyskland føles som en trygg oase, utenfor truer en verden Merkel har vist at hun kan håndtere.

Riktignok bobler mange interessante temaer i valgkampen: Dieselgate, flyktningpolitikken, Europas fremtid, forholdet til Russland, digitalisering, sosial rettferdighet. Men foreløpig ser ingen av dem ut til å ha sprengkraften Schulz trenger til et utbrytertriks.

Til slutt en treffende oppsummering av stemningen nå, skrevet av en førstegangsvelger i magasinet til Die Zeit:

Det er sannhetens øyeblikk. Merkel har alltid vært der, så lenge vi har kunnet tenke. Et Europa og et Tyskland uten henne eksisterer ikke for oss. Vi er 18, vi har det bra, vi chiller. Vi har nok en lengsel etter å forbedre verden (her bruker hun et helt vidunderlig tysk ord: Weltverbesserungssehnsucht, journ.anm), men vi er også Merkel-generasjonen. Og Merkel lover oss at vi kan fortsette å chille. Det betyr ikke at vi kommer til å stemme på henne. Men det betyr at vi vurderer det.