De grønnes opptur, Merkel-effekt og Russlands-flørt

Det er rekordenes tid i tysk politikk: De grønne svever mot nye høyder, CDU er sunket til nye dybder. Men er Russlands-flørting veien å gå?

De grønnes lederduo: Annalena Baerbock og Robert Habeck.

For en drøy uke siden kom den første meningsmålingen der De grønne ble største parti. I helgen kom en Forsa-måling der De grønne får hele tre prosentpoengs ledelse (27 prosent, CDU 24), i den ferskeste (Emnid gjort for Bild, se under) målingen ligger de to likt på 27 prosent. Det er altså ingen tvil: velgerne er på vandring, og akkurat nå er det hos De grønne de finner hvile.

Sosialdemokratenes misære er en lang og traurig nedtur det er skrevet mye om i årenes løp. I det store perspektivet er det verdt å merke seg at venstrepartiet Die Linke ikke klarer å hente velgere herfra, slik at tysk venstreside nå fremstår fullstendig på knærne. Velgermassen har altså rykket til høyre, også i Tyskland.

De grønne kan samarbeide i begge retninger. De sitter i en rød-rød-grønn regjering i Berlin, og akkurat nå forhandles om det samme i Bremen. Men De grønne må nok likevel sies å ha falt til ro som et slags borgerlig parti, etter alle årene med fraksjonskamper og intern splittelse.

Blant dem som våger å spå hva den neste regjeringen blir, er svart-grønn et hyppig svar. Spørsmålet er nå om hvem som blir størst og får kansleren, CDU eller De grønne.

CDU i full krise

Men hva er det som går så galt i CDU for tiden? Tyske aviser er fulle av analyser. Viktigst er nok at partiet virker helt bakpå når to av tidens hovedtemaer kommer opp: digitalisering og klima. Dette er også noe som særlig de yngste er opptatt av. En analyse av valgresultatet etter Europavalget viser også at blant velgere under 60 var De grønne faktisk størst. CDU ble altså største parti på grunn av støtten fra de aller eldste.

I deler av både offentligheten og partiet har det i årevis vært vanlig å mene at Angela Merkel har ledet partiet for langt til venstre. CDU kunne bare reddes ved et høyrerykk, ved å finne tilbake til sin egentlige konservative kjerne. Den nye lederen Annegret Kramp-Karrenbauer (AKK) skulle representere en slags mild variant av et sånt høyrerykk. Men hun har så langt markert seg uheldig, både med en dårlig karnevalsvits om kjønnsidentitet og i reaksjonene mot Rezos regjeringskritiske youtube-video som kom like før valget.

Nå er CDU mest opptatt av å benekte at et høyrerykk har funnet sted, og i en intern analyse har de skyldt på ungdomspartiet og en intern «verdiunion» fordi de har stilt seg for langt til høyre. Med andre ord: Angela Merkels analyse som har fulgt henne minst siden hun ble partileder i 2000 ser ut til å være like gyldig i dag: Kampen om de tyske velgerne står i sentrum.

Merkels ettermæle

Dessuten har Merkel selv vært av uvurderlig betydning for partiet. Hennes nærmest opphøyde posisjon som populær politiker har hjulpet CDU til å utstråle en trygghet og stabilitet med appell til mange velgere utover CDUs kjerne. Måten hun taklet flyktningkrisen på har vært og er omdiskutert, men det gjorde partiet valgbart for en hel haug velgere som nå ser ut til å rømme til De grønne. Kanskje viste det også en fleksibilitet i møte med en ny tids utfordringer som CDU nå ser ut til å fullstendig mangle. Bernd Ulrich i Die Zeit har skrevet en glimrende analyse (for abonnenter) av hva som skjer med CDU og hvordan partiet ikke egentlig har så mye annen identitet enn å være pragmatisk og statsbærende. Når det svikter, kan alt rase – nå gjelder det altså å ikke få panikk, slik sosialdemokratene har fått.

Angela Merkel deltar ikke lenger i valgkamper og lar AKK holde på med sitt. Antagelig at tanken bak er at AKK må få rom til å bli kjent med partiet, rikspolitikken og til å gjøre sine egne feil. Ingen er kanslermateriale fra fødselen. Andre mener at Merkel mer eller mindre har gitt opp partiet og allerede er langt inne i ettermæle-fasen, en fase hun ikke minst fikk pleid da hun ble utnevnt til æresdoktor ved Harvard og ble hyllet av det liberale USA.

Statminister i Sachsen Michael Kretschmer snakket med Russlands president Vladimir Putin under et næringslivsarrangement i St Petersburg.

Det elendige resultatet for SPD og CDU under Europavalget og de enda verre meningsmålingene føles desto mer prekære for partiene fordi det er tre delstatsvalg i eks-DDR til høsten. I Sachsen og Brandenburg ble høyrepopulistene i AfD størst under EU-valget, i Thüringen ble de såvidt slått av CDU.

Statsminister Michael Kretschmer (CDU) i Sachsen anses både i og utenfor partiet som en slags siste skanse for å hindre at AfD vinner sitt første delstatsvalg. Kretschmer reiser land og strand rundt, snakker med velgere og forsøker å styrke grunnplanet. Så langt, så godt. Men nylig gikk han et skritt lenger, møtte Putin og uttalte seg mot EUs Russlands-sanksjoner. AfD er som kjent et russlandsvennlig parti, og utspillet anses som en del av CDUs lokale valgkamp. Kretschmer inviterte også Putin på besøk, ekstra pikant fordi Putin var aktiv som KGB-agent nettopp i Sachsen (i hovedstaden Dresden) på siste halvdel av 80-tallet.

Merkel har vært en sterk forkjemper for disse sanksjonene, og Kretschmer setter partiet sitt i en knipe. Sachsen grenser dessuten til Polen – som nå får nok en grunn til å mistro naboen i vest.

De grønne har slitt tungt i de østligste delstatene. Optimistene tror at AfDs og ytre høyres suksess nettopp her har styrket sivilsamfunnet og motstanden mot høyresiden. Det kan komme De grønne til gode.