Polen: Heftige nabokonflikter og snart ny statsminister

Polen: Heftige nabokonflikter og snart ny statsminister

Landets grå eminense, partileder i Lov- og rettferdighetspartiet (PiS) Jaroslaw Kaczynski, overtar i desember selv som statsminister. Det hevder flere polske medier.

Under valgkampen i 2015 var nettopp det en utvikling mange spådde: Kaczynski gikk for Beata Szydlo som statsminister fordi han selv var – og er – ganske så upopulær i folket. Han oppfattes som ytterliggående, og virker dessuten følelsesstyrt og uforutsigbar. Ikke akkurat det man lengter etter i en regjeringssjef. Derav altså en plan som innebar Szydlo som en slags lettstyrt marionette (i likhet med president Duda), og så kunne han eventuelt ta plassen selv etter hvert.

Szydlo populær

For det er Kaczynski som regjerer Polen, til tross for at han ikke har noen annen formell posisjon enn partileder og medlem av Sejm (parlamentet). Han har lagt opp til å legge ny regjeringskabal i desember.

Kanskje er det av det gode hvis Kaczynski setter seg selv i front nå – både fordi det er utrolig rart at et demokratisk land i Europa skal styres av en mann uten posisjon som mottar landets politikere i svarte limosiner dagen lang, slik Financial Times har beskrevet hverdagen hans. Dessuten kan motstanden mot ham og PiS øke internt i Polen.

Både Beata Szydlo og partiet PiS har nemlig en svært solid posisjon hos det polske folk. Det skyldes ikke minst at økonomien går så bra og at arbeidsledigheten er rekordlav. Dessuten er de nye godene med kraftig forhøyet barnetrygd for dem som har mer enn ett barn og senking av pensjonsalderen godt likt.

Szydlo skal ifølge de samme ryktene bli parlamentspresident.

Tidligere denne uken var Szydlo i Frankrike og samtalte med Macron, som særlig tok opp de mildt sagt kontroversielle domstolreformene. Blant annet EU og den internasjonale dommerforeningen har vært svært kritisk fordi reformene gir regjeringen makten over rettsvesenet.

Her har også president Duda (selv jurist) vist seg å være adskillig mer uavhengig fra Kazcynski enn partilederen setter pris på. Han har nektet å godta deler av reformen, og stilt motkrav om større makt til presidenten. Duda er også blitt svært populær, og slik jeg forstår det handler Kaczynskis posisjonering nå også om maktkampen mellom de to.

Strid med naboene i både vest og øst

Polen og Tyskland har Europas mest betydningsfulle og kanskje også mest kompliserte naboskap. Tidligere i høst krevde Polen krigsskadeerstatning fra Tyskland, og Kaczynski selv understreket nylig at dette er et spørsmål om ære.

Fra Beata Szydlos første besøk i Berlin som statsminister. Merkels (og Tysklands) tålmodighet med Polen er stor.

Dette kravet ble også stilt da PiS satt ved makten sist, og er et innenrikspolitisk remedium. Både regjeringen og polakker flest vet selvsagt både at det ikke kommer til å nå frem og at det dessuten forsurer forholdet til naboen.

I tillegg til kravet mot Tyskland, har PiS-regjeringen også lagt seg ut med en annen nabo, Ukraina. Her dreier konflikten seg om synet på de ukrainske massakrene av polakker mot slutten av andre verdenskrig – symbolisert gjennom hvordan Stepan Bandera betraktes: motstandshelt eller krigsforbryter.

Nylig ble sekretæren for den ukrainske «minnekommisjonen» nektet innreise fordi han står på det polske utenriksdepartmentets svarteliste. Polakkene sier at ukrainerne nekter dem å grave opp polakker drept i massakrene, ukrainerne sier at ukrainske krigskirkegårder og minnesmerker i Polen blir utsatt for vandalisering. For tysklesende en god artikkel fra MDR her.

Planlegger minnesmerke i Berlin for polske ofre

Det hører vel til nasjonalismens natur at grenser og egenart markeres gjennom konflikt med naboer. Og lite er så egnet til å få polske hjerter i brann som andre verdenskrig. Det nåværende regimet har ikke interesse av forsoning, men derimot ønsker å øke følelsen av å være martyrer, omgitt av fiender og truet på identiteten løs.

Her ved ruinen av Anhalter Bahnhof i Berlin planlegges nå et nytt minnesmerke over nazistenes polske ofre.

Sånn sett er det et godt tidspunkt for tyskerne å sette opp et eget minnesmerke over polske krigsofre i Berlin, slik planen er nå. Det er ikke formelt helt avklart, men en komité har foreslått at det skal reises nær Anhalter Bahnhof. Et slikt minnesmerke vil være en gest til det polske folk, og ikke å gi Kaczynski det han vil ha.

I sin tid hadde Tyskland rollen som Polens hjelper inn i EU og en bedre fremtid. Denne rollen har også Polen tatt på seg overfor Ukraina. Det tysk-polske forholdet tror jeg nok tåler svært mye. Men det ville være virkelig tragisk dersom sårbare Ukraina skulle miste Polens solidaritet og hjelpende hånd.